Om klubben

Bøkeby's tidligere historie
Bøkeby Ballklubb er foreløpig en ung klubb, og har derfor ikke noen voldsom historie bak seg å skryte av. Men klubbens korte levetid til tross, opplevelsene har allerede vært mange, og det finnes nok av hendelser i klubbens historie å minnes. Det er selvsagt altfor tidlig å sette seg ned for å skrive en detaljert historiebeskrivelse om Bøkeby Ballklubb. Til det har klubben altfor mange gode år foran seg. Likevel tror jeg det har skjedd nok til at et slags første kapittel i sagaen om Bøkeby Ballklubb kan nedtegnes. Nedenfor følger derfor noen linjer om Bøkebys første måneder som en selvstendig fotballklubb. For larvikinger, av larvikinger.

I Larvik velger svært mange ungdommer, med nylig mottatt eksamen artium, å flytte fra sin kjære hjemby for å søke ny og mer utdypende kunnskap i en av landets universitetsbyer. Avgangskullet fra byens videregående skoler i 2001 valgte i stor grad Oslo som sin universitetsby, så da sommeren gled over i høst, var det en solid gjeng som bosatte seg i Tigerstaden. Mange av utflytterne hadde brukt mye av fritiden i Larvik på fotball, og savnet av fotballtreninger og lagmiljø gjorde seg raskt gjeldende hos flere av de ferske studentene.

Under en halvfuktig lørdagskveld hjemme hos Odd Ivar ikke lenge etter årsskiftet til 2002, kom man inn på temaet om savnet av et fotballmiljø likt det i hjembyen. Utover kvelden, ettersom samtalen og diskusjonen livnet til, ble ideen født om å danne en egen fotballklubb. Ideen vokste i takt med den stadig mer ivrige samtalen om emnet, og det ble til slutt slått fast at dette var noe som skulle gjennomføres. Oslo skulle få snart få se en ny fotballklubb.

Arbeidet ble satt i gang. Forbund og idrettskretser ble kontaktet, og skjemaer og krav kom regnende over initiativtagerne. Snart var den første bunken med papirer unnagjort og invitasjoner til stiftelsesmøte i Collettsgate 49 den 29. august kunne sendes ut. Responsen var svært god. På møtet dukket det opp 20 potensielle medlemmer, samt to jenter som sto for servering av kake i møtets pause. Ved votering ble klubbens navn valgt til Bøkeby Ballklubb, til ære for hjembyens klenodium Bøkeskogen. Stemningen var høy blant de frammøtte da klubben smalt i bordet rundt midnatt ogdet kunne konstateres at første delmål var nådd. Bøkeby Ballklubb var offisielt stiftet.

Klubbens neste store utfordring var penger. Hvordan skaffe midler til utstyr og andre utgifter? Det viste seg snart at Vibeke og utestedet Sportsbar Oslo skulle bli svaret. Gjennom sine kontakter kom Vibeke i prat med eieren av Sportsbar og fikk avtalt et møte der en eventuell sponsoravtale mellom utestedet og Bøkeby Ballklubb skulle diskuteres. Vibeke, i følge med undertegnede, dro derfor ned på Sportsbar en lørdag formiddag, og etter en times tid kunne hender trykkes. Sportsbar hadde sagt seg villig til å skrive under på en sponsoravtale med en verdi pålydende 15.000 kroner. Bøkeby Ballklubbs representanter smilte usedvanlig bredt da Sportsbars lokaler ble forlatt noe senere. Kontrakten ble underskrevet den påfølgende uken.

Sponsormidlene ble brukt til innkjøp av klubbdrakter. Fargevalget falt på limegrønne overdeler og marineblå kortbukser, en fargekombinasjon det legger merke til og som særdeles ofte blir kommentert av personer som ser draktene for første gang. Lagt merke til ble klubben også under Bøkeby Ballklubbs første offisielle opptreden. Den fant sted på innendørscupen Marsipangriscup i Larvik i romjula. Bøkeby Ballklubb gikk dessverre ikke videre fra gruppespillet, men røk ut med en målforskjell på 16-1, i feil favør. Om det var de sportslige prestasjonene på banen eller klubbens originale drakter som fikk folk til å sperre opp øynene, vites ikke, men responsen fra publikum og andre fotballkolleger var upåklagelig.

Også Østlands Postens journalist fikk opp øynene for klubben, noe som resulterte i spalteplass med tilhørende bilde i den påfølgende dags avis.

Ballen begynte for alvor å rulle for Bøkeby Ballklubb…